For fem år siden....

Var vi i Etiopia for å hente vår kjære Teodor. Endelig skulle Hermann bli storebror. "He is chocolate colour", husker jeg sjåføren vår fortalte da han hentet oss på flyplassen i Addis Abeba. Han hadde mobiltelefon med kamera og kunne derfor stolt vise fram bilde av den lille gutten vår.

Det å få et barn på denne måten er fantastisk og hentereisen er helt spesiell. Du er i et fremmed land, alt er annerledes, luktene og lydene. Fattigdommen og nøden er til å ta og føle på. Allikevel finner du de vakreste menneskene i verden i dette landet.

Som i alle land er det forskjell på folk også i Etiopia. Noen er mer velstående og har råd til høyere utdanning. Da vi var på en lengre tur opp i fjellene og hadde lunsj, så ble vi vitne til en artig opplevelse. Det stoppet en buss langs veien og ut "veltet" en stor gjeng glade, dansende mennesker. De feiret at de var ferdig med studiene ved universitetet. Det morsomme var at i sin glede så fikk de øye for min mann som bar Teodor på magen i "babybjørn". Dette hadde de aldri sett før. En mann som bar et barn på magen - og i tillegg en liten etiopisk født gutt!

Det ble stor ståhei. Alle ville de ha et bilde av seg selv sammen med Vegard og Teodor. Vi andre knipset også i vei. En skikkelig "vinn - vinn" situasjon. Gjensidig nysjerrighet og undring. Latter. Glede.

PS. Det kommer snart innlegg med kreative prosjekter. Symaskina har ikke stått helt stille, men det er vanskelig å få gjort så veldig mye om dagen. Masse besøk her og der, samt tre barn som henger i skjørtekanten, gjør at ting tar tid. Både prosjektene og blogginga. I tillegg er ikke husets pc helt samarbeidsvillig om dagen. Jeg drømmer om ny. Gjerne en mac....