Etiopisk kunst

Da vi var i Etiopia på hentereise nå i sommer, ville jeg veldig gjerne kjøpe med noe kunst hjem. Jeg hadde fått anbefalt Makush galleri i Addis. Allerede en av de første dagene vi var der nede tok vi turen til galleriet. På Makush hadde de også en bra restaurant, så det var storartet å få både kunst og god mat på et sted.

Jeg likte mye av kunsten de hadde på Makush. Det var sterke farger, figurativ og moderne kunst og det var motiver som gjenspeilet Etiopia og livet i Addis. Jeg skjønte fort at vi kom til å handle med oss bilder hjem, men det var ikke lett å bestemme seg for hvilke.

Første gang vi var på galleriet traff vi to unge kunstnere. Det viste seg at dette var guttene som hadde laget noen av de bildene jeg likte best. Begge inviterte oss til sine private studioer.

Et par dager etter tok vi turen til studioene sammen med vår supre taxisjåfør Zewdu. Det første fant vi ganske greit. Porten ble åpnet for oss og et lite hus åpenbarte seg. Det var et svært enkelt hus og det bar preg av at det var en aktiv kunstner som bodde der. Vi valgte oss et bilde som viste det som for oss er typisk Addis. Blå taxier, overfylte busser, kaotisk trafikkbilde og folk overalt. Det var med tungt hjerte han solgte oss bildet. Han hadde et spesielt forhold til akkurat det bildet.

Samme ettermiddag tok jeg og Zewdu turen for å finne den andre kunstneren, Fekari. Det viste seg ikke fullt så enkelt. Vi lette lenge og vel før vi fant kunstneren og huset han leide som bolig og studio. Det bestod av to rom, et soverom og et arbeidsrom. Det var ei seng, en sofa og et stormkjøkken - og bilder. Jeg valgte meg ut et enkelt bilde med tre kvinner i sterke farger. Etter mye fram og tilbake, språkvansker og grubling var vi enige om handelen. Jeg var ikke så veldig høy i hatten der jeg var, i et strøk langt fra hotellet, langt fra norske vaner og bare Etiopiske menn rundt meg. Da var det godt å ha trygge, gode Zewdu med meg.

Noen dager seinere var vi på nytt på Makush. Da falt jeg for et stort, fargerikt bilde med kvinner. Plutselig fikk jeg øye på Fekari, kunstnervennen min. Det var hans bilde. For å gjøre en lang historie kort, han fikset det slik at jeg fikk bildet levert på hotellet til halve prisen av det de tok på Makush - på rull, uten ramme (nødvendig for å kunne frakte det på flyet hjem).

Vel hjemme fikk jeg alle tre maleriene rammet inn på et galleri i byen. Vi valgte en sort ramme med litt luft i mellom rammelista og selve bildet. Det ble veldig bra.

Nå har vi endelig fått alle bildene opp på veggen. Vi føler at vi har en bit av Addis i stua. Minner for livet, som gutta våre kan ta med seg videre til sine framtidige hjem.